NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad

Ukategorisert

1 2 3 5

Torsdag 22 august 18:30 
Holmen Eldresenter
 Sverre Bergenholdt
NHF sin historie

Torsdag 19 september 18:30 
Holmen Eldresenter
Brukerombudet

Torsdag 24 oktober 18:30 
Holmen Eldresenter 
LFS

Torsdag 21 november 18:30 
Holmen Eldresenter
Juleavslutning

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Fredrikstad kommune er i ferd med å bli en versting for funksjonshemmede»
Det er grunn til å minne om hele hensikten med Brukerstyrt Personlig Assistanse er å gi funksjonshemmede retten til å styre sitt eget liv, skriver Camilla Eidsvold, gruppeleder SV Fredrikstad.

Camilla Eidsvold
gruppeleder SV
I desember 2017 fremmet Rådmannen en sak til politisk behandling. Konsesjonen for BPA ordningen (brukerstyrt personlig assistanse). Rådmannen ønsket en «Telemark» modell. Dette ville ikke politikerne, og i januar 2018 ble det vedtatt at kommunens skal bruke Norsk Standard for utlysningen. Denne gir brukerne større bestemmelsesrett. Dette var en stor seier for BPA brukerne. Det å leve et likeverdig liv, som gjør hverdagen mulig. Gjør det mulig med arbeid, sosialt liv, familie og alt det mange av oss tar som en selvfølge. Det var en stor glede å tilhøre et flertall som gjorde dette viktige vedtaket.

Men ordfører, nå er SV sin tålmodighet slutt. Det ble mandag 27. mai sendt et brev til Uloba med informasjon om at det vil bli ytterligere forsinkelser før utlysningen. Konsesjonen vil bli lyst i løpet av 2019, sier rådmannen. Da vil det ha gått mer enn halvannet år fra vedtaket ble gjort. Bakgrunnen for dette er som det står skrevet: «….tilfeldige kapasitetsutfordringer»
Hvis situasjonen i administrasjonen er så prekær at det tar 16 måneder for å utlyse en vedtatt konsesjon, er det etter SV sin mening, meget urovekkende. Jeg er klar over at brukerne har fått videreført ordningen og det er greit.
Men dette handler om to ting:
1: Brukerne ønsker en avklaring for hvilken BPA de kan regne med framover
2: Et vedtak i et kommunalt hovedutvalg blir ikke fulgt opp av administrasjonen. Jeg vet at de som får BPA stiller spørsmålstegn ved hva kommunen egentlig vil. Jeg synes de fortjener at kommunen sørger for faste og forutsigbare rammer. Nå gjør vi det motsatte.

Vi snakker ofte om likeverd og likebehandling og det er klart at dette er, etter vår mening det motsatte. Likebehandling er ikke lik behandling, men å gjøre det slik at mennesker, uansett hvem vi er, har like muligheter. Det er også grunn til å minne om hele hensikten med Brukerstyrt Personlig Assistanse er å gi funksjonshemmede retten til å styre sitt eget liv. BPA er et likestillings-verktøy for å bidra å skape et ikke-diskriminerende samfunn.
Fredrikstad kommune har vært i toppen når det gjelder politikk for funksjonshemmede. Nå opplever funksjonshemmede at vår kommune er i ferd med å bli en versting. Dette kan vi ikke være bekjent av!

NHF Fredrikstad hadde medlemsmøte – åpent møte 23 mai på Holmen Eldresenter. Vi fikk besøk av to hyggelige damer fra Sunnaas som snakket om trykksår og liggesår og om hva slags hjelpemidler som kunne brukes. Det ble godt oppmøte, NHF Sarpsborg kom også, og det var jo veldig koselig at de tok seg tid til å komme.

Her sitter vi og lytter og det ble også mange spørsmål i fra salen.

 

Medlemsmøte NHF Fredrikstad

Damene fikk vær sin blomst av Leder Ken Jackson som takk for at de ville komme og holde foredraget for dette viktige temaet.

Etter på ble det kaffe og noe å bite i, og det ble en ivrig prat rundt bordene, tilslutt ble det utlodning, dette ble en vellykket kveld. 

 

NHF Fredrikstad fikk en koselig invitasjon fra NHF Sarpsborg sitt sommeravslutning på Roklubben ved Tunevannet i Sarpsborg, det var en hyggelig kveld med god mat og sosialt. 

Kakelotteri :

                       30 – 31 august      kl 11:00 – 17:00 Østfoldhallen

                        25 – 26 oktober   kl 11:00 – 17:00 Østfoldhallen

                        04 – 05 november  Kl 11:00 – 17:00 Østfoldhallen

Stand på Torvbyen i Fredrikstad

07 mai             kl 13:00 – 17:00

03 september kl 13:00 – 17:00

29 oktober       kl 13.00 – 17:00

  21 mars   18:30   Holmen Eldresenter
  25 april   18:30   Holmen Eldresenter
  23 mai   18:30   Holmen Eldresenter
  20 juni   18:30   Holmen Eldresenter
  22 august   18:30   Holmen Eldresenter
  19 september   18:30   Holmen Eldresenter  
  24 oktober   18:30   Holmen Eldresenter
  21 november   18:30   Holmen Eldresenter  
 
  12 desember   18:30   Holmen Eldresenter

ÅRSMØTE NHF FREDRIKSTAD 21.03.2019

NHF Fredrikstad vil med dette ønske dere alle velkommen til årsmøte på Holmen Eldresenter, Seierstensgata 2, 1608 Fredrikstad, 21.03.2019 kl 18.30. Det er soneparkering ved inngangen, men de som har parkeringstillatelse har lov til å stå der, ellers er det parkeringsplass ved Rema 1000 som ligger i nærheten.

Årsmøtepapirene vil bli lagt fram på møte. Til bevertning blir servert kaffe og rundstykker. Det blir også utlodning. Ta gjerne med en liten gevinst.

På grunn av maten må vi få beskjed om hvor mange som kommer, si ifra om dere har med assistenter også innen 14 mars.

MVH
NHF Fredrikstad

Anne-Lise Nilsen

Sekretær

Sunniva foran en vegg med en ordsky, blant annet med ordene Synlig, Si ifra, Mangfold, Likestilling m.fl.

Handikapforbundet må tenke større og snakke høyere om sitt eget prosjekt, mener den nye generalsekretæren, Sunniva Ørstavik. Hun vil smålåtenheten i organisasjonen til livs.

Det ble en høst i de gule lappers tegn. Hun hadde dem overalt, på kontoret og på nattbordet.

Lappene har Sunniva Ørstavik brukt til å notere ned utallige spørsmål, problemstillinger og dilemmaer som dukker opp etter hvert som hun gjorde seg kjent med den mangfoldige virksomheten som til sammen utgjør Norges Handikapforbund – slik at de ikke skulle forsvinne ubearbeidet forbi.

De første månedene etter at hun tok fatt som generalsekretær, brukte hun til å gjøre seg kjent. De store programerklæringene ville hun vente med til hun hadde rukket å danne seg et tydelig bilde.

Og bildet er blitt til i stor grad gjennom samtaler, både med ansatte og tillitsvalgte.

Mange samtaler.

– Jeg ville bli kjent før jeg tok valg, slik at jeg ikke tok dem på dårlig grunnlag. Da kunne jeg velge å bruke all min tid på å bli kjent med dokumentene, eller jeg kunne velge å bli kjent med de folka som utgjør organisasjonen. Jeg valgte det siste, forklarer Sunniva Ørstavik.

Det store prosjektet

Leteboringen i organisasjonen avdekket mye gull. Men også mye å ta tak i.

– Det jeg er helt sikker på, er at denne organisasjonen trenger en plan. En tydelig plan, en tydelig retning og en tydelig ledelse. Vi trenger å gå sammen. Og vi trenger ganske ofte å gå i takt. Da må noen holde takta og peke ut retningen.

Hun mener bestemt at Norges Handikapforbund har en lei tendens til å tenke for smått om seg selv og sin egen sak. Det vil hun gjøre noe med.

– Vårt prosjekt er så svært, så gravalvorlig og så grunnleggende. Det er like viktig som kvinnekampen, og like viktig som de svartes kamp i USA. Det handler ikke om centimeter og avstander mellom tog og plattform, like lite som de svartes kamp handlet om hvor mange drikkefontener som var tilgjengelig for dem, sier Ørstavik.

Det handler ikke om centimeter og avstander mellom tog og plattform, like lite som de svartes kamp handlet om hvor mange drikkefontener som var tilgjengelig for dem.

Det betyr ikke at de praktiske utfordringene i hverdagen er uviktige, men at det gjelder å stå imot de sterke kreftene som vil redusere funksjonshemmedes frigjøringskamp til det Ørstavik kaller «kakepynt».

– Vi tror vi nesten er i mål. Men det er vi selvfølgelig ikke! Så lenge det er slik at du ikke kan velge hvilken skole du kan gå på, hvordan du skal komme deg til byen, eller om du kan reise på ferie eller ikke … da er det ikke kakepynt!

Motkreftene

Derfor må det store, viktige likestillingsprosjektet holdes skyhøyt, mener hun.

– Vi må holde det høyt sammen, fordi vi er utsatt for konstante forsøk på å gjøre det lite og ubetydelig. Folk forteller oss hele tiden hvor langt vi har kommet og hvor mye bedre alt er blitt, ikke minst sammenliknet med andre land. Og at «det får være grenser; skal folk liksom skulle komme inn på absolutt alle hoteller? Overalt, liksom?» Nei, vi må være sammen om dette fordi vi er så utsatt for angrep. Men vi ser det ikke, fordi vi er en del av det selv.

– Mener du at motkreftene som bagatelliserer likestillingsperspektivet, ikke bare finnes utenfor organisasjonen, men at vi er preget av det selv også?

– Ja! Punktum! Og det er ikke noe rart, for vi er jo selv produkter av dette samfunnet. Vi er født med forestillingen om at det er et hierarki av hvem som skal få sine rettigheter oppfylt. Også i våre rekker er det en tanke om at «skulle man liksom få ubegrenset med assistanse, nå da?». Men jeg forstår ikke at vi kan gå med på at noen mennesker skal få bestemme når de selv vil legge seg, mens andre ikke får.

Sjokkerende oppvåkning

– Da du ble ansatt som generalsekretær i Handikapforbundet, sa du at funksjonshemmede er den diskriminerte gruppen som henger lengst etter i likestillingskampen. Og da du var likestillings- og diskrimineringsombud, hadde du en høy stjerne hos funksjonshemmedes organisasjoner fordi du tydelig så deres perspektiv. Men når oppdaget du dette perspektivet selv?

Sunniva Ørstavik mener det er tre ulike svar på det spørsmålet. Det ene er et møte hun hadde med forbundsleder Arne Lein og daværende generalsekretær Lars Ødegård i Norges Handikapforbund rett etter at hun hadde tatt fatt som ombud i 2010:

– De ga meg en skikkelig inspirerende og sjokkerende oppvåkning: Det handler ikke om at det er feil med folka, men at det er feil med samfunnet! Dette var veldig tidlig i min tid som ombud, og jeg husker det som om det var i går. Det lille møtet var veldig avgjørende for hele perioden.

Det andre svaret handler om bakgrunnen fra psykisk helse-feltet, der hun både har forsket på brukermedvirkning og arbeidet flere år i Rådet for psykisk helse:

– Jeg var godt kjent med diskrimineringstanken fra psykisk helsearbeid, at folk i møtet med hvite frakker fratas likeverd, selvrespekt, makt og innflytelse over eget liv. Psykisk helse-organisasjonene var veldig aktive i kampen for å få på plass FN-konvensjonen om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne. Sunniva Ørstavik (51)

  • Generalsekretær i Norges Handikapforbund.
  • Cand. polit. med hovedfag i sosiologi fra Universitetet i Oslo.
  • Tidligere assisterende generalsekretær og generalsekretær i Rådet for psykisk helse.
  • Likestillings- og diskrimineringsombud fra 2010 til 2016
  • Hun kom til NHF fra en stilling som politisk rådgiver i Uloba – Independent Living Norge.

Svartkledd i kjellerstua

Men så er det et tredje svar, som peker tilbake til Sunniva Ørstaviks egen oppvekst på besteborgerlige Nordberg i Oslo, som datter av to leger – og den eneste av fire søsken som ikke selv ble lege.

– Jeg har sett hvordan en posisjon eller en professortittel kan gjøre at du kan bestemme utrolig mye over andre folk. Det er en erfaring jeg har med meg fra ganske tidlig. Jeg syntes det var noe veldig urettferdig ved at bare fordi mor og far var leger, skulle de bli hørt mer enn andre. Jeg vokste opp i et strøk der folk var veldig like. Og jeg tenkte: det er noe veldig urettferdig her.

– Man skulle kanskje tro at du ikke så mye til urettferdighet hvis folk var så like der du bodde?

– Jo strammere reglene er for hva som er et godt eller dårlig menneske, desto tydeligere blir jo også den lille naboen som drikker for mye. Eller det ene adopterte barnet som blir kjempesynlig i alt det hvite. Jeg kjente et gryende ubehag over det jeg opplevde som veldig trange grenser. Jeg understreker at dette var min opplevelse, og det handlet kanskje om at jeg heller ikke passet helt inn. Jeg var sint. Jeg var irritert. Jeg ville at vi skulle ut på gatene og slåss for et annet samfunn.

– Var du radikal? Har du vært blitzer, Sunniva?

Latter.

– Nei, guri meg! Det var jeg ikke. Men jeg husker meg selv som sint og i opposisjon mot autoriteter som skulle kreve sin rett bare på grunn av en tittel. Det provoserte meg veldig. En julaften ble jeg sittende i svarte klær nede i kjellerstuen og høre på musikk. Ville ikke være med. Jeg husker jeg fikk en ghettoblaster. Det het jo ikke ghettoblaster den gangen, men det var altså en sånn bærbar stereokassettspiller. Jeg ble egentlig kjempeglad for den, men … for noe borgerlig tøys, liksom.

Mer latter.

– Du må ikke ta med dette. Det er litt flaut.

– Men det er veldig morsomt også. Hvor gammel var du?

– Jeg var vel sånn tretten, fjorten år. Så hører det med at jeg vokste opp i et hjem med mange diskusjoner og mye politikk. Det hang rettighetsplakater rundt hele huset. Det var et miljø for engasjement.

Jeg husker meg selv som sint og i opposisjon mot autoriteter som skulle kreve sin rett bare på grunn av en tittel. Det provoserte meg veldig. En julaften ble jeg sittende i svarte klær nede i kjellerstuen og høre på musikk. Ville ikke være med.

Aldri vært bedre tider

I forrige utgave skrev Handikapnytt at Norges Handikapforbund har mistet 10 000 medlemmer på to tiår. I løpet av de siste ti årene har administrasjonen vært gjennom flere tøffe nedbemanningsrunder fordi inntektene ikke strekker til.

Men den nye generalsekretæren – organisasjonens øverste administrative leder – vil verken henge med hodet eller lære seg adressen til skifteretten utenat.

– Vi går ikke konkurs! Pilene peker ikke nedover! Men de har gjort det lenge, og det har fått mye oppmerksomhet. Og det du gir oppmerksomhet, gir du kraft. Det har vært gjort utrolig mye godt arbeid for å sørge for at vi har kostnadskontroll, men det har samtidig gått ut over styrken og oppmerksomheten på det vi skal få til der ute i samfunnet.

Ørstavik viser til NHFs nye strategi, vedtatt på landsmøtet i fjor, som nøkkelen til å lykkes.

– Vi skal tørre å ta sjanser. Jeg skal ikke holde et skip flytende. Jeg skal få det i fart. Og det har denne organisasjonen lagt det beste grunnlaget for. Jeg tenker at det aldri har vært bedre tider enn akkurat nå, fordi organisasjonen har samlet seg om en så slagkraftig og tydelig strategi som sier noe om hvem vi skal være, hva som er vårt samfunnsoppdrag, og om hvordan vi skal jobbe. Det har heller aldri vært bedre tider for å ta rommet ute i samfunnet for vår likestillingskamp. En oppvåkning er på gang, takket være det lange arbeidet Handikapforbundet og andre har gjort.

Hun stopper seg selv.

– Nå blir jeg nesten prest, tenker jeg. For det er veldig alvorlig hvordan vi snakker om organisasjonen, sier hun.

Et engasjert fellesskap

Tanken på hvordan mennesker har levd hele liv i Handikapforbundet og til sammen lagt ned millioner av frivillige arbeidstimer for saken, fyller henne med ærefrykt. Fortsatt har organisasjonen medlemmer fra null til hundre år i alle deler av landet. Når medlemstallet synker, henger det blant annet sammen med at selve frivilligheten endrer seg.

– Vi har ikke lenger den samme lojaliteten til en organisasjon, men vi har det til sak. Unge frivillige shopper sak. Jeg er ikke sikker på at det viktigste for NHF er å få flest mulig medlemmer. Men jeg er sikker på at det er utrolig viktig å være et engasjert fellesskap for å få til den viktige jobben sammen, sier hun.

Jeg er ikke sikker på at det viktigste for NHF er å få flest mulig medlemmer. Men jeg er sikker på at det er utrolig viktig å være et engasjert fellesskap for å få til den viktige jobben sammen.

Sunniva Ørstavik er overbevist om at potensialet er der:

– Det er ikke nødvendigvis slik at NHF må få flere medlemmer enn i dag for å være levedyktig. Men jeg mener at potensialet for at folk skal engasjere seg i vår sak, er betydelig større nå enn for 20 år siden.

Leve av aktivitet

Generalsekretæren skal sette i gang et arbeid med å lage en strategi for hvordan NHF skal finansiere arbeidet framover.

– Jeg er ikke ansatt her bare fordi jeg har NHFs verdigrunnlag i mitt DNA. Det er også fordi jeg kan drive organisasjon og bidra til at vi har rammevilkår for å kunne gjøre jobben vår.

Lenge har Handikapforbundet kjempet for å beholde de såkalte kompensasjonsmidlene fra Norsk Tipping som var en kompensasjon for at organisasjonens spilleautomater ble forbudt. Men fra neste år er det slutt på denne ordningen. Ørstavik konstaterer at det er nye tider:

– Den tiden er forbi at vår primære inntektskilde er spill og forutsigbare tippemidler. Nå ligger den store muligheten i aktivitet. Det er heller ikke sånn at jo flere penger vi har, desto klokere blir vi. Jeg er vant til å jobbe i organisasjoner hvor 90 prosent av inntektene kom fra prosjektmidler. Og det skapte utrolig mye god aktivitet og viktige endringer i samfunnet.

Broderi på bordet hennes med teksten: Feil folk skammer seg.

GERILJABRODERI: Dekorasjon på møtebordet på generalsekretærens kontor. I bakgrunnen en plakat med Frihetsgudinnen – i rullestol.

Mer synlighet

Som tidligere generalsekretær i Rådet for psykisk helse, tidligere likestillings- og diskrimineringsombud og nå sist politisk rådgiver i Uloba – Independent Living Norge har Sunniva Ørstavik en CV som nærmest roper om å bli generalsekretær i Norges Handikapforbund. Men én av boksene mangler et kryss:

– Du er jo ikke funkis selv?

– Det stemmer. Jeg tenkte mye på det da jeg lurte på om jeg skulle søke jobben. Jeg hadde utrolig lyst på den. Men jeg tenkte samtidig at om det er en funksjonshemmet som får den foran meg, så er jeg glad.

Hun legger til at hun er veldig opptatt av representativitet, at organisasjonens politiske ledelse representerer gruppa. Det betyr ikke at hun takker nei til å diskutere universell utforming i Dagsnytt 18 om sjansen byr seg.

– Vårt hovedproblem i denne organisasjonen er å være synlig og å si tydelig ifra. Vi trenger alle krefter og muligheter for synlighet. Dette er enstemmig i min uformelle datainnsamling rundt i organisasjonen. Der tror jeg vi bare kan fyre løs en stund. Med de kreftene vi har.

Budsjettforslag er uforsvarlig og uetisk overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne

Av Celina Sjøberg, fungerende leder rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Publisert:
09. november 2018, kl. 16:44
Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne har i møte 6.11.18 behandlet rådmannens forslag til budsjett for 2019.

Den overordnede og prinsipielle uttalelsen fra rådet er at dette er et budsjett og en revidert handlingsplan som er uforsvarlig og uetisk overfor mennesker med nedsatt funksjonsevne. Konsekvensene av forslaget er direkte i strid med kommuneplanens målsetninger. Samtlige tiltak og såkalte satsninger vil bidra til en utvikling som fører bort fra kommuneplanens mål – ikke nærmere. Forslaget bryter med grunnleggende prinsipper om brukermedvirkning, nasjonale mål og retningslinjer for mennesker med nedsatt funksjonsevne og FNs konvensjon for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
Særlig reagerer rådet på at rådmannen legger Agenda Kaupangs økonomiske beregninger til grunn for tiltakene som skal gjennomføres. Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne venter fortsatt på å få analysen til behandling med en vurdering av tiltakene som foreslås opp i mot nasjonale mål og retningslinjer for mennesker med nedsatt funksjonsevne og FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. At rådmannen legger tiltak til grunn for budsjettet uten rådets behandling og uten konsekvensvurderinger for mennesker med nedsatt funksjonsevne, oppfatter rådet som dypt problematisk. Det er krevende for rådet å gi konkrete innspill til budsjettet slik det foreligger nå. Vi stiller i første rekke spørsmålstegn ved prosessen.
For å forebygge helseutfordringer, fremme mestring, aktiviteter og selvstendighet må tidlig innsats, individuelle tjenestetilbud og brukermedvirkning være grunnleggende.
Rådet opplever at foreslåtte reduksjoner i de årlige budsjettene framover er uforsvarlig gitt at det er et dokumentert behov for økning av rammen og at reduksjonene i øvrige seksjoner er mye mindre. Vi registrerer argumentet om at Fredrikstad kommune bruker mer penger enn sammenlignbare kommuner på tjenester til funksjonshemmede, men kan melde at fra brukernes ståsted er det behov for økning i tjenestekvalitet.

Rådet forstår behovet for å effektivisere og redusere utgifter. Tiltakene som foreslås er kontraproduktive for mennesker med nedsatt funksjonsevne opp imot kommuneplanens mål. Dette er ikke riktige tiltak for å møte de økonomiske utfordringene på sikt. For å forebygge helseutfordringer, fremme mestring, aktiviteter og selvstendighet må tidlig innsats, individuelle tjenestetilbud og brukermedvirkning være grunnleggende. Rådet mener kommunen gjennom en plan for levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne må definere konkrete mål, standarder og tiltak for å fremme og sikre forsvarlige levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne.

1 2 3 5
Abonnement
helsenorge.no
NHF Øst kurskatalog 2014