NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad

Aktuelt

Nærbilde av parkerte el-sparkesykler.

Elektriske sparkesykler med toppfart på 20 km/t må forbys på fortauene, krever Handikapforbundet, Blindeforbundet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Få nyskapninger i trafikkbildet har skapt så mye opphetet debatt og konflikt som de elektriske sparkesyklene som leies ut i store mengder i de største norske byene.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har vært under press for å rydde opp.

Nå har Statens vegvesen sendt på høring forslag til regelendring som skal skape mer orden i sparkesykkelkaoset, som både har vært årsak til mange ulykker og ikke minst redusert framkommelighet for rullestolbrukere, gående synshemmede og andre grupper myke trafikanter.

«Målet med forslagene er å oppnå et bymiljø der mikromobilitet ivaretas, samtidig som det tas særlig hensyn til andre trafikanters rett til fremkommelighet og trygghet», skriver Statens vegvesen i høringsbrevet der ulike berørte grupper er bedt om å gi sine innspill.

Forbudt på fortauet

Både Norges Handikapforbund (NHF) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Norges Blindeforbund har tatt utfordringen og levert sine forslag til hvilke regler de mener bør gjelde.

Alle de tre organisasjonene tar til orde for å forby små elektriske kjøretøy med toppfart på 20 km/t på fortau.

Begge vil ha forbud mot å parkere slike sykler på fortau utenfor anviste plasser, og begge og begge mener kommunene må få mulighet til å nedlegge forbud mot bruk av slike sykler i bestemte områder.

NHF ønsker at forbudet skal gjelde på fortau, på gangveier og i gågatenes gangsoner. Parkeringsforbudet foreslås å gjelde de samme stedene, unntatt anviste plasser. NHF ønsker dessuten at små elektriske kjøretøy må omklassifiseres fra sykkel til motorvogn.

Strengere

Et krav om å forby el-sparkesyklene på fortauene går lenger enn det Statens vegvesen selv tar til orde for i høringsnotatet:

«Samlet sett anses det som et for inngripende tiltak å generelt forby små elektriske kjøretøy å benytte fortau, særlig sett hen til at et generelt forbud vil ramme bruk på steder og tider der det ikke er utfordringer. Dagens regler som tillater små elektriske kjøretøy på de nevnte arealene gjør at kjøretøyene kan plassere seg der det til enhver tid er minst annen trafikk. Bruken skal skje på de gåendes premisser.»

Sperret inne av sparkesykler

Både NHF, Blindeforbundet og FFO viser til problemene som dagens sparkesykkelkaos skaper for gruppene de representerer, både når det gjelder framkommelighet og sikkerhet.

NHF skriver blant annet at feilparkerte elsparkesykler utenfor inngangsdører bokstavelig talt har sperret rullestolbrukere inne i deres egne hjem, og at fortauene blir uframkommelige.

Les mer: RULLESTOLBRUKER STENGT INNE I SITT EGET HJEM AV ELEKTRISK SPARKESYKKEL

«Det er for oss åpenbart en situasjon som ikke kan aksepteres og som reduserer både eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne sine muligheter til å delta i samfunnet på like vilkår», skriver NHF.

«Vi har fått flere tilbakemeldinger på at trafikkbildet er blitt svært utfordrende for mange av enkeltpersonene vi representerer», skriver FFO.

«Svaksynte og blinde har i likhet med flere andre opplevd påkjørsler og nestenulykker fra disse. Dette fører til stor grad av utrygghet», skriver Norges Blindeforbund i sin uttalselse.

Godt samarbeid

Det er ikke tilfeldig at flere av organisasjonene som representerer myke og utsatte trafikanter, tar til orde for mye av det samme i høringsrunden om det nye regelverket for el-sparkesykler:

– Det har vært et  godt samarbeid med FFO, Blindeforbundet og Pensjonistforbundet i denne saken, og det er stor enighet i disse organisasjonene hva vi ønsker å oppnå, leder for NHFs samferdselsnettverk Magnhild Sørbotten til Handikapnytt.

Rullestolbruker reagerer: «Hei NRK! Her kommer en liten skjerpingsbeskjed. Det er ingen funksjonshemmede som sitter i rullestol som er lenket til den.»

Rullestolbruker reagerer: «Hei NRK! Her kommer en liten skjerpingsbeskjed. Det er ingen funksjonshemmede som sitter i rullestol som er lenket til den.» Illustrasjonsfoto: Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Lenket til en klisjé

Nei, ingen er lenket til en rullestol hvis ikke kjettinger er involvert.

Roger Aarli-GrøndalenANSVARLIG REDAKTØR

PUBLISERT Mandag 03. august 2020 – 06:00

 

Flere har den siste tiden pekt på at landets største minoritet, de funksjonshemmede, ofte blir glemt. Ikke minst av media.

Fritt Ord-direktør og Aftenposten-spaltist Knut Olav Åmås skrev en veldig god kommentar om dette midt i fellesferien.

«De blir rett og slett oversett nesten hver gang noen krever innsats for større mangfold og mot diskriminering. Da dreier det seg stort sett om kjønn, legning og etnisitet», påpeker Åmås.

Men de fortjener ikke kun mer plass. De fortjener også at vi omtaler dem skikkelig. Og da må vi begynne med språket.

Sint på NRK

Jeg kjenner ikke Ida Hauge Dignes, men hun dukket opp i Facebook-feeden min i slutten av juli. Da var hun sint

Dignes skriver:

«Hei NRK! Her kommer en liten skjerpingsbeskjed. Det er ingen funksjonshemmede som sitter i rullestol som er lenket til den. Rullestolen gir frihet og øker muligheten til å bevege seg rundt.»

Hun fortsetter:

«Det er derimot barrierene som trapper, gapet mellom t-banen og perrongen og den utilgjengelige restauranten der du må gå gjennom kjøkkeninngangen for å komme deg inn som er diskriminerende. Det er et reelt samfunnsproblem som dere gjerne kan skrive mer om. Det er ikke den funksjonshemmede eller rullestolen som er problemet. Jeg håper dere lytter, fordi nå er det fader meg nok!»

Se hele innlegget her:

Databasen til medieovervåkningselskapet Retriver viser at varianter av frasen «lenket til rullestol» er brukt 89 ganger det siste året av norske medier.

Et googlesøk gir 2880 treff. Det aller mest ser ut til å komme fra media.

NRK er ikke absolutt ikke alene om skrive «lenket til». I Retriver-oversikten finner vi TV 2, Harstad Tidende, Klassekampen, Se og Hør, FriFagbevegelse, Adresseavisen, Aftenposten, iTromsø, Dagsavisen, Morgenbladet og Dagbladet – for å nevne et utvalg. Det er flere.

Det er ikke vanskelig å unngå å havne på denne listen. NRK tok selv grep for flere år siden. I 2017 publiserte de NRKs ordliste på funksjonshemmetfeltet. Den er lett tilgjengelig for alle på nett. Ikke minst for egne journalister.

Det at NRK faktisk har denne ordlisten, gjør at vi må kunne stille strengere krav til dem enn andre. Derfor blir også reaksjonene sterkere.

Ikke så vanskelig

Så hva skal man skrive i stedet?

Bruk for eksempel sitter i rullestolbruker rullestolfår hjelp av rullestolenrullestolen er beina hans/hennes. Alle eksemplene er hentet fra NRKs egen liste.

Der står det også at å være «bundet/lenket til rullestolen» er uttrykk som bør unngås fordi det formidler en holdning om bruk av hjelpemidler som noe tragisk.

Som Ida Hauge Dignes skriver i sitt innlegg: Rullestolen er ikke problemet. Den er en del av løsningen. Hjelpemidlene er nettopp det, noe som hjelper. Som gjør hverdagen litt enklere. Ikke alle med funksjonsnedsettelser har et like positivt syn på sine hjelpemidler, men det er uansett ikke hjelpemidlene som er den største utfordringen.

Det siste vet jeg litt om. Mens jeg skriver dette fra hjemmekontoret, har jeg en 9-åring i naborommet som spiller Fortnite med lyden skrudd altfor høyt. Gjennom dataspillet snakker han med en klassekamerat i nabolaget. Jeg overhørte nettopp at de avtalte å møtes etterpå. Min 9-åring skal hjem til ham. Dit kommer han seg takket være en elektrisk rullestol. Uten den hadde han sittet «lenket fast» hjemme.

«Lenket til» er ikke det eneste utrykket funksjonshemmede og kroniske syke reagerer på. «Rammet av» er et annet. Rammet av CP, eller at man rett og slett omtales som diagnosen sin. Ingen er autist, men mange har autisme. Og i den grad man omtaler alvorlige sykdommer og diagnoser, ender det ofte med at man er «uten håp».

Oppegående i rullestol

Uavhengig av hva de funksjonshemmede og kronisk syke selv måtte mene, så er dette språklige klisjeer som for lengst burde ha blitt gjemt bort langt bak i ordboka.

En god start kan være at alle journalister som tror at de vil komme i kontakt med funksjonshemmede, noe jeg vil tro er de aller feste av oss, leser igjennom NRKs liste. Hvis andre redaksjoner har egne ordlister, må dere gjerne dele disse med oss – men kanskje viktigere: børst støv av dem.

Selv har jeg de siste årene møtt en god del rullestolbrukere. Mange av dem er ikke gående, men de er ekstremt oppegående, og de fortjener at vi klarer å formidle deres utfordringer og muligheter uten å bruke banale og oppbrukte vendinger.

Men la ikke frykten for å omtale dem feil, gjøre at de ikke får den omtalen de fortjener.

Furutunsaken utsettes!
Fra bystyret 20.40 – 20.51 Furutunsaken: Kommunedirektøren har bedt om å få ordet:

Anbefaler bystyret å utsette saken om oppgradering og ikke ta denne saken til behandling i dagens møte. Begrunnelsen er at kommunen og dere som bystyre har mottatt henvendelser fra likestilling og diskrimineringsombudet – en sak som fortjener behandling før selve saken behandles. Det er en krevende sak: En investeringsbeslutning med driftsvurderinger og planvurderinger for et fagområde og et fagfelt. Dersom bystyret velger å utsette, vil kommunedirektøren få anledning til å se nærmere på føringene fra formannskapet: ytterligere fokusere på brukermedvirkning.
Forslaget støttes av AP, FrP, Bymiljølista. Høyre litt forundret, kommer uansett til å gå for en utsettelsesvariant. Pensjonistpartiet støtter utsettelse. KrF støtter. MdG støtter. V og Sp støtter.
Helene Matri (Ap): Det er alvorlig når ombudet sender en mail og ber representanter stemme mot en sak. Det kommer frem mye der som må undersøkes.
SV og Rødt støtter utsettelse.

Tilskudd til boligtilpasning blir et kommunalt ansvar fra 1. januar 2020
Endringene gjelder tilskuddene som enkeltpersoner kan søke. Det gjelder tilskudd til etablering, tilskudd til prosjektering/utredning og tilskudd til tilpasning av bolig. Fra 2020 blir boligtilskuddene kommunenes ansvar. Fram til nå har det vært satt av penger på statsbudsjettet i egen post til dette formålet. Pengene har gått til Husbanken, som har fordelt midlene til kommuner. Fra 2020 går midlene inn i kommunenes frie inntekter. Det betyr at hver kommune kan velge om de vil sette av penger til boligtilskudd i budsjettet eller ikke. Innbyggerne har ingen rett til tilskudd. Boligtilskuddet er fra 2020 hjemlet i Lov om bostøtte og boligtilskudd. Regjeringen fremmet forslaget da stortingsmeldingen om kommunereformen ble lagt fram. NHF gikk imot forslaget i vårt høringssvar.
Lenke til ny lov og informasjon fra Husbanken: https://www.husbanken.no/tilskudd/kommune/veileder-tilskudd-utredning-og-prosjektering/lovforankring-tilskudd/

Tilskudd til borettslag om ettermontering av heis i lavblokker, skal fortsatt være en ordning i Husbanken. Det samme gjelder lån.

Kan gi konsekvenser for kombinasjonen hjelpemidler og bygningsmessige endinger
Endringen kan gi store konsekvenser for alle som trenger å tilpasse boligen, hvis kommunen ikke setter av penger. Mange bruker en kombinasjon av hjelpemidler (folketrygden) og bygningsmessige endringer (Husbanken/kommunen) for å gjøre boliger tilgjengelige, f.eks. når det gjelder adkomst, kjøkken og bad. Det er ingen endringer i folketrygdens ordninger, men hvis det f.eks. må til bygningsmessige endringer for å få på plass hev/senk-kjøkken eller legge et stabilt grunnlag for en løfteplattform, kan finansieringen bli vanskeligere enn i dag, dersom kommunen ikke har boligtilskudd.

Rådene kan spille en viktig rolle
SAFO sendte tidligere i år ut en sak til SAFO-koordinatorene om hvordan organisasjonene kan jobbe gjennom kommunale råd, for å få kommunene til å sette av penger til boligtilskudd i budsjettet, se vedlegg.

Jeg skulle gjerne kommet med en hyggeligere julehilsen, men informasjon er jo greit å ha, uansett.

Takk for 2019! God jul og GODT nytt år!

Julehilsen fra
Guri Henriksen
Norges Handikapforbund

 

NHF Fredrikstad har inviter advokat Geir Lippestad  til  Litteraturhuset i Fredrikstad 24. februar kl. 18 for å holde foredrag om “Verdien av universell utforming i samfunnet” i Thygesensalen.

 

Gratis billetter kan hentes hos Libris for å sikre seg plass. Det blir enkel servering, og alle er velkomne.

 

Lippestad er mest kjent som forsvarer for terroristen Anders Behring Breivik. Han er tidligere generalsekretær for Hørselshemmedes Landsforbund og styreleder for bedriften Universell Utforming AS. Nå er han leder for likestillings- og diskrimineringsnemnden.

 

Begrepet universell utforming innebærer en ny måte å tenke på, at byer, bygninger, transportmidler og varer skal være brukbare og tilgjengelige for personer med ulike ferdigheter. Den synshemmede skal kunne høre, den hørselhemmede se. Trapper skal ikke hindre den bevegelseshemmede. Alle skal kunne bruke det som er universelt utformet.

 

 

Et inkluderende og tilgjengelig samfunn for alle – kronikk om universell utforming.

Mer om universell utforming finner du på Wikipedia.

Lenke til plakat om møtet.

Geir Lippestad_crop

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Foto: Kilian Munch

Sunniva-Orstavik-1_4756673a

 

– Fylkeskommunen og Nettbuss skal ta ansvar for at alle skal få ta bussen uten å oppleve diskriminering mens de gjør det, sier likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Hun reagerer på behandlingen rullestolbrukere i Fredrikstad har opplevd på bussen i det siste.

– Dette er en serie av alvorlige episoder. Det tyder på at det er diskrimineringsproblem, mener hun.

Les mer i Fredriksstad Blad

maria-hagenFredriksstad Blad har fulgt opp saken men Maria Hagen, som ble nektet å værte med bussen fordi sjåføren«ikke likte» å ha rullestoler med på bussen.

 

«Markedssjef i Østfold Kollektivtrafikk, Kjetil Gaulen, sier til f-b.no at de har hatt et problem med sjåfører som ikke vil frakte rullestolbrukere. – Jeg vet ikke om det skyldes holdninger eller misforståelser, men vi har nok hatt et lite problem med at ikke alle sjåførene forholder seg til at de skal ta med rullestolbrukere så frem det er plass i bussen, forklarer han.

 

Han understreker at rullestolbrukere som blir nektet adgang på bussen, ikke må nøle med å ta kontakt med Østfold kollektivtrafikk for å få ordnet alternativ transport.

Les videre

theodor blir

Jeg bruker rullestol for å bevege meg, jeg kan ikke trille stolen selv. Jeg trenger lydbøker og diktafon for å lære. Jeg liker skolefag og lekser. Jeg vil fortelle om min hverdag. Tiden på skolen er en stor del av historien. Jeg kan ikke skrive selv så moren min skriver for meg.

Kronikk i SiD: av Vetle Theodor Arneberg (16 år) Asbjørg Bekkevold (mor) , lektor i pedagogikk

Les kronikken hos Fredriksstad Blad

Theodor blir pensum, i Fredriksstad Blad

hbfWeblogo-2
Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) er en landsforening tilknyttet Norges Handikapforbund, med  fokus på barn med funksjonsnedsettelser og deres familier. HBF arbeider for å bedre barnas oppvekstvilkår og hele familiens livsvilkår uavhengig av diagnose og funksjonsnedsettelse.

 

 

Du finner dem på hbf.no, eller i Schweigaards gate 12, 0185 Oslo, telefon 24 10 24 00. Lokallaget i Østfold kan kontaktes ved leder Ingunn H. S. Fosser, e-post: inghsf@online.no.

Les videre

Abonnement
Loading
helsenorge.no
NHF Øst kurskatalog 2014