NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad
 NHF
Fredrikstad

I Fredrikstad er store deler av byrommet og sosiale fellesskap fortsatt utilgjengelig for mange.

 

«Det er vanskelig å ta seg fram i deler av sentrum og lokalsentrene, flere restauranter og butikker er ikke rullestolvennlige.» skriver Hannah Berg Rødt Fredrikstad.

«Det er vanskelig å ta seg fram i deler av sentrum og lokalsentrene, flere restauranter og butikker er ikke rullestolvennlige.» skriver Hannah Berg Rødt Fredrikstad

I bystyrets møte 21. oktober skal plan for livslange tjenester, livsmestring og levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2021–2028 (#LeveMittLiv) behandles.

Onsdag 29. september var saken til behandling i helse- og velferdsutvalget. Der valgte posisjonen (AP, MDG og Rødt) å gjøre noen små justeringer i planen etter innspill fra råd for personer med funksjonsnedsettelse. Og i Rødt så lover vi å jobbe videre med innspillene fra rådet fram mot endelig behandling 21. oktober.

For Rødt er denne planen utrolig viktig. Den skal legge grunnlaget for videre arbeid med likestilling og inkludering i kommunen vår. Funksjonshemmede er den største minoritetsgruppen i Norge (ca. 17 prosent av befolkningen) og mange opplever systematisk diskriminering gjennom deler av, eller hele, livet. Dette går på alt fra synlig utestenging ved at lokaler ikke er universelt utformet, diskriminering i arbeidslivet, og til at man ikke får de tjenestene man har krav på.

Fredrikstads styringspartier har i sin plattform at vi ønsker å jobbe med å bli Norges mest likestilte kommune. Veien dit er lang. Veldig lang.

Flere står i kø for botilbud, og valgmulighetene til funksjonshemmede er få.

—  Hannah Berg, Rødt Fredrikstad

I Fredrikstad er store deler av byrommet og sosiale fellesskap fortsatt utilgjengelig for mange. Det er vanskelig å ta seg fram i deler av sentrum og lokalsentrene, flere restauranter og butikker er ikke rullestolvennlige. Av tjenestemottakerne i etat-tjenester til funksjonshemmede står 49 prosent uten arbeid eller aktivitet på dagtid. Etter en politisk bestilling som ble gjort for snart to (!) år siden står fortsatt mange av byens innbyggere uten viktige helsetilbud i form av varmtvannsbasseng. Dette selv om det ble fattet politisk vedtak om at det snarlig måtte på plass en midlertidig løsning på varmtvannsbassengkapasiteten mens helhetlig utredning ble gjennomført.

Vi vet ikke hvor mange barnehager, skoler eller boliger i Fredrikstad som er utilgjengelig for deler av befolkningen, men vi vet at det står flere i kø for botilbud og at valgmulighetene til funksjonshemmede er få. Etter at Unge Funksjonshemmede nylig publiserte en rapport om universell utforming av grunnskolen kan vi anta at også et stort antall skoler i Fredrikstad står til stryk.

Riksrevisjonens kom denne uken med en undersøkelse av helse- og omsorgstjenester til barn med funksjonsnedsettelser, hvor konklusjonen er at mange familier ikke får den avlastningen de har krav på.

Med andre ord; det er mer enn nok for oss politikere å ta tak i. Et lite skritt på veien er å sikre gode planer og verktøy slik som #leveMittLiv forhåpentligvis blir. I arbeidet med planen har det vært temamøter, spørreundersøkelser og intervjuer. Vi politikere har også fått vedlagt til saken en del av innspillene som har kommet fra brukerorganisasjoner og rådet i møter med kommunen.

Debatt: Gi funksjonshemmede samme adgang til samfunnsdeltakelse og et selvstendig liv som andre

Allikevel er jeg overbevist om at det er mange synspunkter som ikke har kommet fram og at reaksjonene på planen som nå foreligger er mange. Derfor ønsker vi i Rødt å høre fra DEG.

Planen finner du ved å gå inn på fredrikstad.kommune.no og trykke på «politikk og planer» i menyen, for så å gå inn på møtekalenderen og klikke på datoen for siste møte i helse og velferd (29. september).

Rødt tar gjerne mot innspill direkte (du kan for eksempel kontakte meg på e-post), ellers vil vi oppfordre til at interesserte deltar i debatten i byens aviser. Skal vi nå de hårete (men helt selvfølgelige) politiske målene om likestilling som vi har satt oss, så må vi ha gode verktøy. Vi håper at planen for livslange tjenester, livsmestring og levekår for mennesker med nedsatt funksjonsevne kan bli et slikt verktøy.

«Ved et regjeringsskifte så vil Rødt presse på for at det å styrke velferdssamfunnet blir høyt prioritert.» skriver Hannah Berg 1. kandidat Rødt Østfold og gruppeleder Rødt Fredrikstad.

OSLO 20010124: Norge kommer dårlig ut i en sammenligning av handikap-tilbudet til kollektivtransporten i ulike europeiske land. Undersøkelsen som Norges Handikapforbund har foretatt viser at bare 20 prosent av bussene i Norge er såkalte lavgulvbusser, som er enklere å bruke for rullestolbrukere og folk som er dårlig til beins. I Sverige er 50 prosent av bussene av denne typen, og i Tyskland hele 90 prosent. Bare 1 prosent av bussene i Norge har ramper for av- og påstigning. Her rullestolbruker Synne Stangebye- Nielsen ved en av Oslos bytrikker. Foto: Bjørn Sigurdsøn / NTB

Bystyret har vedtatt at Oslo skal være en universelt utformet by innen 2025. Men nå krymper budsjettene med millioner.

– Det er et signal til byens funksjonshemmede om at vi er uteglemt og en aksept for det utenforskapet som mange opplever på grunn av fysiske hindringer.

Det sier Regionleder i Norges Handikapforbund i Oslo, Magnhild Sørbotten, til Avisa Oslo. For halvannen uke siden la byrådet fram forslag til budsjett for 2022. Støtten til et universelt utformet Oslo er på 43 millioner.

Det er en nedgang på 47 millioner fra i år og 127 millioner fra 2020.

– Det syns vi er alvorlig. For det er viktig at funksjonshemmede kan gå på samme skole som andre. Det er viktig for å ta grønne transportvalg, slik som andre blir oppfordret til å gjøre, sier Sørbotten.

 

FORSØMMER: Regionsleder i Norges Handikapforbund i Oslo, Magnhild Sørbotten, mener byrådet forsømmer de handikappede ved å kutte i penger til universell utforming. Foto: PRIVAT

Universelt utformet innen 2025

I 2014 vedtok bystyret at Oslo skal være en universell utformet by innen 2025. Et slikt vedtak krever et offensivt byråd, mener hun.

– Man har jo kjørt en ekstra satsing de siste årene. I flere år har man øremerket midler til universell utforming på flere skoler, slik at barn kan gå på den samme skolen som vennene i nabolaget.

Sørbotten sier hun er forbauset over at byrådet trenger hjelp av andre partier for å vedta det videre.

– Det hadde vært greit om byrådet ikke hadde trengt hjelp ifra Rødt eller Venstre for å få disse bevilgningene opp på et nivå som gjør at det skjer noe.

– Blir vanskeligere å delta i samfunnet

Sørbotten peker på at byrådsplattformen sier at FNs konvensjon for funksjonshemmede skal ligge til grunn for arbeidet med universell utforming i hovedstaden.

– Oslo skal være universelt utformet innen 2025, og med den farten man nå har så snakker man mer om 2070. Den manglende satsingen på universell utforming, som er et gode for alle, men helt nødvendig for noen, tyder på at de ikke etterlever sine egne mål en gang, stormer hun.

Sørbotten mener det nå blir vanskeligere for rullestolbrukere og delta i samfunnet.

– Universell utforming av kollektiv transporten blir sterkt forsinket. Det samme med skolene. Da blir det vanskeligere for oss å delta i fellesskapet. Og når man ikke gjør det, så starter man på et utenforskap fra man begynner på skolen, argumenterer hun.

Oslo 20210806. Arbeiderpartiets Victoria Marie Evensen lanserer planer for satsninger for vekst og arbeidsplasser i Oslo under et arrangement på Filipstadkaia i Oslo fredag formiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
IKKE ENIG: Byråd Victoria Marie Evensen (Ap) mener byrådet satser på universell utforming. Foto: Håkon Mosvold Larsen

– Stort fokus på funksjonshemmede

Avisa Oslo har henvendt seg til byrådet. I en e-post skriver byråd for næring og eierskap, Victoria Marie Evensen, at de ikke er enige med Sørbotten i at det ikke satses på universell utforming.

– Vi deler ikke virkelighetsbeskrivelsen av manglende ressursbruk til UU. Samtidig må vi erkjenne at det er utfordrende å få alle bygg universelt utformet til 2025. Dette er imidlertid noe byrådet vil komme tilbake til i forbindelse med handlingsplan for universell utforming.

Evensen skriver videre at byrådet har et stort fokus på funksjonshemmede og deres situasjon.

– Innen utgangen av 2021 vil byrådet avgi en byrådssak om Universell utforming, og en handlingsplan som angir mål og tiltak for arbeid med universell utforming i Oslo kommune. Jeg antar at øvrige deler av kommunens investeringsbudsjetter også innebærer forbedrede UU-tiltak.

Kan ikke isolert se på det ene beløpet

Evensen peker på at budsjettet til universell utforming i 2020 var 124,1 millioner, hvorav 35,2 millioner var øremerket skolene.

– I 2021 er budsjettet 102,6 mill., hvorav 24 millioner er øremerket skolene og 28 millioner er øremerket oppgradering av T-banestasjonene. I 2022 foreslår byrådet 24,6 millioner som er en søkbar ordning for alle kommunens virksomheter.

Evensen mener imidlertid at man ikke kan se isolert på dette beløpet. Hun peker på at universell utforming er et tema som berører alle investeringsprosjekter som gjennomføres av Oslobygg KF og Boligbygg KF.

– Relevante, gjeldende krav og føringer for UU defineres og ivaretas gjennom Standard Kravspesifikasjon for skolebygg i Oslo kommune (SKOK) og er dermed godt forankret for investeringsprosjektene. Det er imidlertid begrensninger knyttet til vern og fredede bygg. Foretakene investerer for ca. 8–10 mrd. årlig. Dette er derfor vesentlig å ikke glemme, argumenterer hun.

– For eksisterende bygg har Oslobygg KF, tidligere Undervisningsbygg, hatt og har flere UU-tiltak. Noen er delvis finansiert av UU-midler, og delvis av foretakets disposisjonsfond. I 2019 og 2020 ble det til sammen benyttet 52,5 mill. fra fondet.

Portrettfoto av Ragnhild Skovly Hartviksen.

Om fribeløpet fjernes, vil Ragnhild Skovly Hartviksen vurdere å slutte som brukerrepresentant for det offentlige. Hun tror mange kan komme til å gjøre det samme, og at det blir vanskelig å fylle viktige verv.

Mange uføretrygdede er opprørt og i villrede etter at de i forrige uke mottok brev fra Nav med varsel om at fribeløpet kan bli borte neste år.

Det vil skje dersom Stortinget vedtar det som er foreslått i statsbudsjettet.

«Endringen som foreslås er å fjerne fribeløpet som gjør at du kan tjene inntil 0,4 G (grunnbeløpet i folketrygden) uten trekk i uføretrygden. I stedet foreslås det å innføre halv reduksjon i uføretrygden for inntekter opp til 1,2 G», skriver Nav til mottakere av uføretrygd.

Taper 12 000 kroner i året

0,4 G utgjør 42559 kroner, med dagens sats. Så mye kan du altså tjene etter dagens regelverk før Nav avkorter uføretrygden.

Ifølge beregninger fra Norges Handikapforbund vil du som uføretrygdet tape rundt 12 000 i året dersom du tjener rundt 0,4 G i tillegg til uføretrygden. 

Om du derimot tjener mer enn 85 000 kroner i året, vil den nye ordningen lønne seg, ifølge NHFs tall.

Straffet for samfunnsinnsats

Ragnhild Skovly Hartviksen er uføretrygdet, og hun har flere honorerte verv både i organisasjonslivet og det offentlige. Hun er medlem i brukerutvalget ved Nav hjelpemiddelsentral Øst-Viken og er vara i det fylkeskommunale rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne i Viken.

Hun har ikke full oversikt over hvordan den foreslåtte regelendringen vil slå ut for henne personlig, siden honorarer hun mottar varierer med hvor mange møter hun deltar i. Men hun mener det er svært sannsynlig at hun kommer til å komme dårligere ut enn i dag.

Nå frykter hun at hun kan bli økonomisk «straffet» for å gjøre denne jobben for samfunnet og frivilligheten.

– Det er utgifter knyttet til å skjøtte verv, og jeg legger mye jobb i det. Dersom jeg får mindre igjen enn i dag, vil jeg måtte vurdere min egen deltakelse, konstaterer Hartviksen, som blant annet er 2. nestleder i regionstyrtet for NHF Øst.

Dersom jeg får mindre igjen enn i dag, vil jeg måtte vurdere min egen deltakelse.

Vanskeligere å fylle verv

Ragnhild Skovly Hartviksen tror mange vil vurdere som henne.

– Staten er veldig opptatt av brukermedvirkning på alle nivåer, og allerede i dag er det vanskelig å finne mange nok til å stille opp. Hvordan skal de få til det i framtiden når folk får mindre igjen for det? spør hun.

Det samme vil gjelde i frivillige organisasjoner der flere trolig vil vurdere å si nei til å påta seg verv og oppgaver dersom de får enda mindre igjen for å gjøre en innsats.

Uroen vokser

Ragnhild Skovly Hartviksen peker på noe hun mener er en urimelig forskjellsbehandling av uføretrygdede sammenliknet med lønnsmottakere.

– Om en person som er i jobb, påtar seg et honorert verv for det offentlige, blir ikke vedkommende trukket i lønn av den grunn. Men det skjer med oss som er uføretrygdede, sier hun.

Hartviksen har merket seg at forslaget og brevet som ble sendt ut fra Nav, skaper sterkt engasjement og uro hos mange.

– Det er tydelig at folk begynner å se hva dette kan bety for dem, sier hun.

Viderefører Erna-forslag

Forslaget om å fjerne fribeløpet på 0,4 G og erstatte et med halvert reduksjon opp til 1,2 G ligger inne i det opprinnelige forslaget til statsbudsjett fra Erna Solbergs regjering.

«Regjeringen legger vekt på å styrke insentivene for mottakere av uføretrygd med mulighet til å utnytte en restinntektsevne, ved at uføre med arbeidsinntekt får beholde en større del av uføretrygden i et lengre inntektsintervall», heter det i forslaget til statsbudsjett fra Ernas nå avgåtte mannskap.

Men samtidig står det i dokumentet at forslaget vil innebære innsparinger for folketrygden og Statens pensjonskasse på 254 millioner kroner neste år.

Ulikhet og utrygghet

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Pensjonistforbundet og Norges Handikapforbund advarer alle mot den foreslåtte endringen.

I et innspill til Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget om budsjettet skriver NHF: «Dette fører til økt ulikhet, og gir i tillegg utrygghet for folk som vil prøve seg litt i arbeidslivet.»

Mer igjen for å jobbe

Men til tross for kritikken mot forslaget om å fjerne fribeløpet, har ikke Støre-regjeringen endret det i sitt justerte budsjettforslag.

Da Nettavisen spurte statssekretær Truls Wickholm (Ap) i Arbeids- og sosialdepartementet om hvorfor regjeringen mener at «uføre skal straffes for å tjene noen titusener ved siden av trygda, og hva som er problemet med at de tjener inntil cirka 42.000 kroner i tillegg til trygda»? svarte han:

– Det handler ikke om å straffe folk. Målet er at flere skal oppleve at de har mer igjen for å jobbe.

Når SV forhandler med regjeringspartiene om statsbudsjettet, er et av kravene å skrote endringen og bevare fribeløpet i uføretrygden.

I partiets alternative budsjett står dette oppført blant de høyest prioriterte sakene på velferdsområdet.

Nærbilde av parkerte el-sparkesykler.

Elektriske sparkesykler med toppfart på 20 km/t må forbys på fortauene, krever Handikapforbundet, Blindeforbundet og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon.

Få nyskapninger i trafikkbildet har skapt så mye opphetet debatt og konflikt som de elektriske sparkesyklene som leies ut i store mengder i de største norske byene.

Samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) har vært under press for å rydde opp.

Nå har Statens vegvesen sendt på høring forslag til regelendring som skal skape mer orden i sparkesykkelkaoset, som både har vært årsak til mange ulykker og ikke minst redusert framkommelighet for rullestolbrukere, gående synshemmede og andre grupper myke trafikanter.

«Målet med forslagene er å oppnå et bymiljø der mikromobilitet ivaretas, samtidig som det tas særlig hensyn til andre trafikanters rett til fremkommelighet og trygghet», skriver Statens vegvesen i høringsbrevet der ulike berørte grupper er bedt om å gi sine innspill.

Forbudt på fortauet

Både Norges Handikapforbund (NHF) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) og Norges Blindeforbund har tatt utfordringen og levert sine forslag til hvilke regler de mener bør gjelde.

Alle de tre organisasjonene tar til orde for å forby små elektriske kjøretøy med toppfart på 20 km/t på fortau.

Begge vil ha forbud mot å parkere slike sykler på fortau utenfor anviste plasser, og begge og begge mener kommunene må få mulighet til å nedlegge forbud mot bruk av slike sykler i bestemte områder.

NHF ønsker at forbudet skal gjelde på fortau, på gangveier og i gågatenes gangsoner. Parkeringsforbudet foreslås å gjelde de samme stedene, unntatt anviste plasser. NHF ønsker dessuten at små elektriske kjøretøy må omklassifiseres fra sykkel til motorvogn.

Strengere

Et krav om å forby el-sparkesyklene på fortauene går lenger enn det Statens vegvesen selv tar til orde for i høringsnotatet:

«Samlet sett anses det som et for inngripende tiltak å generelt forby små elektriske kjøretøy å benytte fortau, særlig sett hen til at et generelt forbud vil ramme bruk på steder og tider der det ikke er utfordringer. Dagens regler som tillater små elektriske kjøretøy på de nevnte arealene gjør at kjøretøyene kan plassere seg der det til enhver tid er minst annen trafikk. Bruken skal skje på de gåendes premisser.»

Sperret inne av sparkesykler

Både NHF, Blindeforbundet og FFO viser til problemene som dagens sparkesykkelkaos skaper for gruppene de representerer, både når det gjelder framkommelighet og sikkerhet.

NHF skriver blant annet at feilparkerte elsparkesykler utenfor inngangsdører bokstavelig talt har sperret rullestolbrukere inne i deres egne hjem, og at fortauene blir uframkommelige.

Les mer: RULLESTOLBRUKER STENGT INNE I SITT EGET HJEM AV ELEKTRISK SPARKESYKKEL

«Det er for oss åpenbart en situasjon som ikke kan aksepteres og som reduserer både eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne sine muligheter til å delta i samfunnet på like vilkår», skriver NHF.

«Vi har fått flere tilbakemeldinger på at trafikkbildet er blitt svært utfordrende for mange av enkeltpersonene vi representerer», skriver FFO.

«Svaksynte og blinde har i likhet med flere andre opplevd påkjørsler og nestenulykker fra disse. Dette fører til stor grad av utrygghet», skriver Norges Blindeforbund i sin uttalselse.

Godt samarbeid

Det er ikke tilfeldig at flere av organisasjonene som representerer myke og utsatte trafikanter, tar til orde for mye av det samme i høringsrunden om det nye regelverket for el-sparkesykler:

– Det har vært et  godt samarbeid med FFO, Blindeforbundet og Pensjonistforbundet i denne saken, og det er stor enighet i disse organisasjonene hva vi ønsker å oppnå, leder for NHFs samferdselsnettverk Magnhild Sørbotten til Handikapnytt.

1 2 3 9

Abonnement

Loading
helsenorge.no
NHF Øst kurskatalog 2014